mai

når man nærmer seg slutten på en nestensnøfyllt fjerde mai med novemberstemning, synes jeg man har lov til å spise fruktkarameller og sjokolade og smile. på en mandag. i dag har man til og med hatt sin aller, aller, aller siste mattetentamen. og det føles fint. og i helga var man på sitt aller første nbfu-sentralstyremøte. og det føles også fint. i dag tror jeg det aller meste føles fint, fordi dette er en fin dag. en fin dag som egentlig kunne vært litt mer vårlig men som har sin sjarm likevel. og jeg har intet fornuftig verdensbabbel i dag. smil til verden, og den smiler tilbake. hvis den er i humør til det. og det får vi håpe den er, fordi alle og enhver fortjener et fint smil fra verden.