nesten ett år

ja, det er nesten et helt år siden jeg opprettet denne bloggen. og dette blir det tjuende innlegget. jeg kan ikke akkurat påstå at jeg har vært verken særlig effektiv eller kreativ når det gjelder bloggskrivinga, men jeg er fortsatt glad for at jeg har denne bloggen. jeg skriver jo egentlig bare blogg for min egen del; jeg vet ikke om en eneste levende sjel som faktisk leser her inne, men jeg synes likevel det er fint å ha noe å fylle tida med når jeg absolutt ikke har tid. det er det jeg sier; det slår ikke feil. nå burde jeg egentlig sovetogsovetogsovet, for å i det hele tatt ha sjanse til å fungere noenlunde normalt i morra, men, hvor endte jeg opp? jaja. bloggen er egentlig litt verdt det; jeg har svikta den så mange ganger at den absolutt fortjener at jeg svikter søvnen litt for den.
så, hva skjer? eller hva har skjedd? i går, åttende mars, sa man hei til den internasjonale kvinnedagen. og man sa gratulerer med dagen til mangemange superfine jenter. i tillegg delte su sunndal ut supergode muffins på senteret til like fine jenter. jeg blir både litt trist og glad over hvor glade og overraska folk ble over at vi faktisk delte ut muffins helt gratis; det betyr at ting generelt koster altfor mye, og at penger for mange oppfattes som et altfor stort poeng med det aller meste. som om det skal være helt utenkelig at noen vil gjøre noe fint for andre uten at det koster penger. jo, jeg tror jeg er mest trist. men, de superglade smilene og den superfine takknemligheten til folk flest, den gjør meg bare glad. glad helt inn i sjela. og etter vår lille gratulasjonsaksjon, kunne vi gå til støgu og høre på utrolig fengende og aktuelle appeller fra sunndalsbefolkninga, og også på en svært engasjerende tale av svs heiki holmås som tok seg tid til å komme innom lille sunndalsøra for å si bygdeinnbyggerne et par sannhetens ord om feminisme og likestilling. absolutt fint. for ikke å glemme underholdninga av "eplemøya songlag" som for det aller meste synger akapella om jenter og sauer. så utrolig stilig.

og det var vel kanskje sånn omtrent det for akkurat nå. jeg håper jeg snart kommer tilbake.

mai

når man nærmer seg slutten på en nestensnøfyllt fjerde mai med novemberstemning, synes jeg man har lov til å spise fruktkarameller og sjokolade og smile. på en mandag. i dag har man til og med hatt sin aller, aller, aller siste mattetentamen. og det føles fint. og i helga var man på sitt aller første nbfu-sentralstyremøte. og det føles også fint. i dag tror jeg det aller meste føles fint, fordi dette er en fin dag. en fin dag som egentlig kunne vært litt mer vårlig men som har sin sjarm likevel. og jeg har intet fornuftig verdensbabbel i dag. smil til verden, og den smiler tilbake. hvis den er i humør til det. og det får vi håpe den er, fordi alle og enhver fortjener et fint smil fra verden.