hei, verden, sånn litt.

selvom jeg ikkeikkeikke har tid til å skrive noe som helst, måtte verden bare få litt oppmerksomhet, fordi den er så fin. i dag er den fin, i går var den fin, og den har egentlig vært generelt fin lenge. og det har gjort at min verdensbabling har blitt en smule nedprioritert. men, uansett; nå sier jeg endelig hei igjen, og jeg føler meg pliktoppfyllende, eller kontrollerende, eller et eller annet. jeg har ikke strukturerte tanker i dag. kanskje fordi dette har vært en utrolig nydelig og vårlig dag. våren gir meg alltid inspirasjon til å gjøre massemasse, og helst alt på en gang. og derfor, selv om jeg egentlig skulle sovet, for å være sånn omtrent i stand til å gjennomføre morradagens nynorskheldagsprøve, så sitter jeg her, og prøver å få ut noe av all min energiske babling. jeg har sett alice i wonderland i dag! sånn for å være konkret. med noen av verdens vakreste mennesker; tina, julie, hanne, jonas, elin og ane marthe. med stortstortstort smilefjes og hjerte og alt som er fint, egentlig. ohoi. og etterpå var vi fontenesittende, bunnprisvandrende, og generelt overaltbablende. kan du tenke deg noe herligere? nei, tviler. høhø, jeg har ikke noe å si som egentlig interesserer verden. jeg tror jeg sier god natt, med et håp om at alle finner verden like vakker som det jeg gjør.