de siste dagers fascinasjon

påskeferie er en tid for fascinasjoner, som i form av nydelig jentekveld/overnatting hos hanne, med hanne (logisk nok), julie og delvis elisabeth. der ble det spist frukt med smeltet sjokolade (smeltet sjokolade med frukt?), det ble spilt bokstavleken med egenoppfunnede tema (varme gjenstander ble etter hvert en gjenganger), og ellers massevis av generell søthet. og klokkestilling, som innebar kjempesein oppståing i går. men, det likes. vi spiste massevis av frokost, og altfor fort måtte det kjøres hjem. slike søte kvelder/netter/morgendager huskes for alltid. resten av gårsdagen bestod for det meste av msn-møte med buatreffarrangører og middag hos besteforeldre.
i dag har man blant annet vært på øra med hanne og torunn, hvor det ble invistert i übersøt datasekk, hims "screamworks- love in theory and practice", krafttak mot kreft, domussalat og sjokoladehjerter. og jeg er oppriktig bekymra for min økonomi for tida. vi har funnet ut at undertøysavdelinga på lindex er utrolig underholdende, og vi har prøvd kostymer på nille. jeg fører denne finefine mandagen opp på lista over mandager det er verdt å bevare i hjertet.

overtro

faktisk. julie og jeg har psyka hverandre opp på skumle opptak som plutselig ligger inne på min daisy-spiller uten at jeg har tatt dem opp. på slike opptak (egentlig i entall) snakker en stemme tydelig om noe uforståelig med masse sus i bakgrunnen. og klokka kjempeseint en fredagskveld kan det være ganske skummelt. når huset i tillegg lager skumle lyder, tør vi egentlig ikke gjøre annet enn å krype sammen i sofaen og kaste ut tilfeldige ord for å lette på stemninga. vi fant ut at egentlig ble det en ganske fornuftig samtale ut av alle disse orda, og det var søtt. ellers brukte vi kvelden på høring av massemasse fin musikk, kortspilling, spise påskeeggilillakartong, og å snakke om heller dystre tema. nå er jeg aleine i huset som føles supergigantisk, og jeg må fylle alle tomrom med him og breaking benjamin, fordi det er minner fra for altfor lenge sida. og man skal vel egentlig bruke lørdagsnatta på soving.

det er vår, og man har massevis av fredagsfølelse

er ikke det fint, vel? selv om det fortsatt ligger snø langs veikantene, og man av og til må tråkke over gigantsnøhauger som bare ligger der, er det likevel vår. det er likevel slik at man kan puste inn den friske vårlufta, føle at sommeren nærmer, nærmer, nærmer seg. og det er så herlig, herlig, herlig. man kan gå lenge, lenge ute uten å bli kald; det har julie og jeg praktisert i dag. i tillegg har vi inviet påska med julies første og mitt mangeende freiapåskeeggilillakartong, siden vi begge hadde massevis av fin fredagsfølelse i dag, og siden morradagens fredag innebærer påske, passa det utrolig fint. enig? fint; enighet varer lengst. sånn til sammen tror jeg vi gikk ute og skravla hull i hodet på verden og oss selv i to timer. vi gikk til vår alles kjære og søte barnehage, hvor vi satt på den minnerike kyllingdissa og spiste påskeegg og drakk iste. kan verden bli vakrere? jeg fører kvelden inn i hjerneinnebygde vakkerhetsminnebokting. egentlig har jeg lovet meg selv at jeg skal være flink og legge meg tidlig i kveld; få massevis av den etterlengtede søvnen som diverse gymøktplanskriving og matteprøvepugging har tatt en del av i det siste, men jeg føler meg ikke trøtt i det heletatt. typisk. jeg tror egentlig det bare er vårlig og påskelig. og det likes jo. hør på snow patrol og ønsk våren, påska og verdens vakkerhet velkommen.

matte er teit i dag.

ja, absolutt. hvorfor skal alt man må gjøre til i morra være så ekstremt lite fristende? slik er det med dagens matte, eller morradagens matteprøve, om du vil. jeg finnes ikke motivert, selv om jeg veit, veit, veit at matte er avgangsfag i år og at jeg derfor må, må, må jobbe skikkelig. blæh. mattepuggepausene blir lengre og lengre, og oppgavene blir bare større og større. og prøven nærmer seg med større og større skritt. inspirerende, ikke sant?

for å skrive om noe litt morsommere, så har jeg funnet ut at fjesboka gjør meg utrolig dialektforvirra. på statusoppdateringene mine, skriver jeg konsekvent bokmål. jeg aner ikke hvorfor, det har bare blitt slik. men, hvis noen kommenterer statusen min på dialekt, svarer jeg alltid på dialekt, og hvis noen kommenterer på bokmål/nynorsk, svarer jeg på bokmål, litt avhengig av hvilke mennesker det er snakk om. men, når både et dialektmenneske og et bokmålmenneske kommenterer samme status, da har jeg et dilema. for, skal jeg da legge inn min kommentar på bokmål, på dialekt eller en blanding? nå i det siste har jeg funnet ut at blandingsvarianten står sterkest, selvom det ser utrolig, utrolig dumt ut. nå i dag liker jeg å skylde på min matteinfiserte hjerne, men siden hjernen min heldigvis ikke alltid er matteinfisert, kan jeg ikke skylde på det hele tida. hah, der har man en positiv ting med matte. det er det jeg alltid har sagt; man får fornuft ut av å blogge.
når man kan skrive mange linjer om at fjesboka gjør en dialektforvirra, da sier det seg selv at man har meget, meget lite lyst til å gå tilbake til det man egentlig bør bruke tida på. akkurat nå, i skrivende stund, er klokka nitten null tre, noe som vil si at det er tjuesju minutter til cæsar. når jeg har publisert dette innlegget, er det kanskje tjuefire minutter igjen. og, innen jeg får åpna matteboka på riktig sted, funnet oppgava, og faktisk fått begynt å regne, er det kanskje bare tjue minutter. ja, jeg greier tjue minutter med matte før en halvtimes cæsar-pause. det blir bra, absolutt. veldig absolutt.

;

verdensmandag

ja, for det er det det er, en verdensmandag. en helt ny dag for hele verdens befolkning, og den er en mandag. jeg tror jeg liker denne mandagen. hvorfor? jo, fordi den, og tidligere dager, har inneholdt ekstreme mengder genialitet. jeg har fått en greie for lister, og derfor:

denne mandagen likes fordi
- det kan tenkes tilbake på massevis av vakre minner fra et übergenialistisk kurs med mange fantastiske mennesker, og på en meget, meget nydelig ukm-helg med enda flere herlige mennesker. der bytta folk klær og andre ligna på band-vokalister og enda andre spilte nydelig musikk så man omtrent får vondt i hjertet. og man ønsker tilbake til all vakkerhet.
- våren er nesten her. sola skinner så den nesten varmer, og snøen er nesten litt forsvunnet. dessuten synger fuglene, og det skaper massevis av vårstemning.
- jeg har nett. gårsdagen innebar nemlig en hjemadkommelse uten.
- snart, snart, snart er det påske. det vil si vakker frihet og at min mammafamilie kommer hjem fra qatar hvor de har bodd i ett og et halvt år.
- verden er generelt fin og inspirerende, og den er full av nydelige mennesker, som jeg er utrolig, utrolig glad i.

nå skal jeg tenke jordbær og forberede meg til nbfu-telefonmøte og buatreffarrangør-msn-møte og spise bringebærdrops uten komma.

mandager uten skole kan likes.

ja, det kan de så absolutt. det å våkne til tre søte tekstmeldinger om at skolen mest sannsynlig er stengt på grunn av snøras, er ikke å forakte. etter massevis av stress og fram-og-tilbake-sending av meldinger til diverse mennesker, kunne man konstatere at mandag den femtende mars erlik en fridag. jess. man kan late som om man skal gjøre massevis av lekser, selv om man veit at det egentlig ikke kommer til å bli noe som helst av.

så, hva skal man egentlig bruke dagen til? jeg har ikke peiling. jeg håper på søt kreativitet og på litt effektivitet. og det må pakkes til morradagens (og resten av ukas) kurs på huseby kompetansesenter med massevis av genialistiske blindinger. det likes, det også. ja, jeg kan konkludere med at dette er en dag som kan likes, sånn generelt.

ellers funker verden bra. i går overvar (hvordan bøyes å overvære, egentlig?) jeg et av de fineste teaterstykkene jeg har sett; sangen om den røde rubin anbefales på det sterkeste. jeg elsker kjærlighet, og at den kan forekomme i så mange forskjellige former og fasonger og farger og nydelighet. det er fascinasjon, det.

og nå er det øravandring med tina og julie. dagen blir bare mer og mer søt!

hei.

hei. jeg følte for å si hei til verden, enda en gang, på enda et nytt sted. med små bokstaver og egentlig ingen peiling på hva jeg vil dele med den. jeg ble bare plutselig inspirert til å bable verden hodet fullt igjen, eller noe.
så, hvorfor en tredje blogg, jeg som irriterer meg grønn (eller gul, eller blå eller rødt eller noe helt annet) over at folk e
ndrer bloggadresser i tide og utide? jeg som stadig ergrer meg over at jeg ikke kan finne igjen de søte og fine bloggene jeg leste så flittig mens de ennå befant seg på riktig sted? nei, jeg veit ikke; jeg har visst brutt med mine egne prinsipper. jeg tror det har noe å gjøre med at jeg synes det blir så uendelig merkelig å begynne på nytt med bloggingen på en blogg hvor jeg sist skrev om livet mitt for lenge, lenge siden, da det kanskje var helt annerledes enn det er nå. skjønt; livet mitt har ikke endra seg særlig siden november (eller når det egentlig var jeg skrev siste innlegg på min forrige blogg). jeg har ikke bare brutt med prinsippene på det området, jeg har også brutt med prinsippene mine som går ut på å holde meg så grammatisk som bare mulig. siden jeg ennå ikke har brukt en eneste stor bokstav i dette innlegget, kan du vel ganske så automatisk konkludere med at prinsippet er brutt. men, æsj. greia er at de små bokstavene er så mye, mye finere enn de store; de store er bare store (logisk nok) og skumle.
ok. dette har jeg egentlig ikke tid til. jeg skal skrive et foredrag om shakespeare som jeg skal holde foran min kjære klasse i morra. herlig. så, hvis du lurer på hvorfor i all verden jeg bestemte meg for å opprette ny blogg akkurat nå, denne snøfyllte søndagen i mars (som egentlig skulle vært en vårdag), like etter en meget intensiv (ikke akkurat) øving til musikkspillet lady arbuthnot, og like før (om fire timer) det skal gåes på teater med mine kjære venner tina og julie, har du svaret akkurat her; jeg liker ikke å skrive foredrag, selv om shakespeare er et meget interessant menneske. men, interessant eller lite interessant, det må gjøres. og, neste gang jeg blir lei av å skrive foredrag, kan jeg endre blogginnstillinger. ja. genialistisk.

;