det er vår, og man har massevis av fredagsfølelse

er ikke det fint, vel? selv om det fortsatt ligger snø langs veikantene, og man av og til må tråkke over gigantsnøhauger som bare ligger der, er det likevel vår. det er likevel slik at man kan puste inn den friske vårlufta, føle at sommeren nærmer, nærmer, nærmer seg. og det er så herlig, herlig, herlig. man kan gå lenge, lenge ute uten å bli kald; det har julie og jeg praktisert i dag. i tillegg har vi inviet påska med julies første og mitt mangeende freiapåskeeggilillakartong, siden vi begge hadde massevis av fin fredagsfølelse i dag, og siden morradagens fredag innebærer påske, passa det utrolig fint. enig? fint; enighet varer lengst. sånn til sammen tror jeg vi gikk ute og skravla hull i hodet på verden og oss selv i to timer. vi gikk til vår alles kjære og søte barnehage, hvor vi satt på den minnerike kyllingdissa og spiste påskeegg og drakk iste. kan verden bli vakrere? jeg fører kvelden inn i hjerneinnebygde vakkerhetsminnebokting. egentlig har jeg lovet meg selv at jeg skal være flink og legge meg tidlig i kveld; få massevis av den etterlengtede søvnen som diverse gymøktplanskriving og matteprøvepugging har tatt en del av i det siste, men jeg føler meg ikke trøtt i det heletatt. typisk. jeg tror egentlig det bare er vårlig og påskelig. og det likes jo. hør på snow patrol og ønsk våren, påska og verdens vakkerhet velkommen.