overtro

faktisk. julie og jeg har psyka hverandre opp på skumle opptak som plutselig ligger inne på min daisy-spiller uten at jeg har tatt dem opp. på slike opptak (egentlig i entall) snakker en stemme tydelig om noe uforståelig med masse sus i bakgrunnen. og klokka kjempeseint en fredagskveld kan det være ganske skummelt. når huset i tillegg lager skumle lyder, tør vi egentlig ikke gjøre annet enn å krype sammen i sofaen og kaste ut tilfeldige ord for å lette på stemninga. vi fant ut at egentlig ble det en ganske fornuftig samtale ut av alle disse orda, og det var søtt. ellers brukte vi kvelden på høring av massemasse fin musikk, kortspilling, spise påskeeggilillakartong, og å snakke om heller dystre tema. nå er jeg aleine i huset som føles supergigantisk, og jeg må fylle alle tomrom med him og breaking benjamin, fordi det er minner fra for altfor lenge sida. og man skal vel egentlig bruke lørdagsnatta på soving.

mandager uten skole kan likes.

ja, det kan de så absolutt. det å våkne til tre søte tekstmeldinger om at skolen mest sannsynlig er stengt på grunn av snøras, er ikke å forakte. etter massevis av stress og fram-og-tilbake-sending av meldinger til diverse mennesker, kunne man konstatere at mandag den femtende mars erlik en fridag. jess. man kan late som om man skal gjøre massevis av lekser, selv om man veit at det egentlig ikke kommer til å bli noe som helst av.

så, hva skal man egentlig bruke dagen til? jeg har ikke peiling. jeg håper på søt kreativitet og på litt effektivitet. og det må pakkes til morradagens (og resten av ukas) kurs på huseby kompetansesenter med massevis av genialistiske blindinger. det likes, det også. ja, jeg kan konkludere med at dette er en dag som kan likes, sånn generelt.

ellers funker verden bra. i går overvar (hvordan bøyes å overvære, egentlig?) jeg et av de fineste teaterstykkene jeg har sett; sangen om den røde rubin anbefales på det sterkeste. jeg elsker kjærlighet, og at den kan forekomme i så mange forskjellige former og fasonger og farger og nydelighet. det er fascinasjon, det.

og nå er det øravandring med tina og julie. dagen blir bare mer og mer søt!