overtro

faktisk. julie og jeg har psyka hverandre opp på skumle opptak som plutselig ligger inne på min daisy-spiller uten at jeg har tatt dem opp. på slike opptak (egentlig i entall) snakker en stemme tydelig om noe uforståelig med masse sus i bakgrunnen. og klokka kjempeseint en fredagskveld kan det være ganske skummelt. når huset i tillegg lager skumle lyder, tør vi egentlig ikke gjøre annet enn å krype sammen i sofaen og kaste ut tilfeldige ord for å lette på stemninga. vi fant ut at egentlig ble det en ganske fornuftig samtale ut av alle disse orda, og det var søtt. ellers brukte vi kvelden på høring av massemasse fin musikk, kortspilling, spise påskeeggilillakartong, og å snakke om heller dystre tema. nå er jeg aleine i huset som føles supergigantisk, og jeg må fylle alle tomrom med him og breaking benjamin, fordi det er minner fra for altfor lenge sida. og man skal vel egentlig bruke lørdagsnatta på soving.