hei igjen, oslo.

jepp, om litt over tolv timer er jeg igjen på vei til oslo, denne gangen bare for ei helg. jeg må ærlig innrømme at nbfu-styremøte ikke er det som frister aller mest akkurat nå; skulle mye heller ha vært hjemme og brukt tida sammen med min kjære familie og mine kjære venner som jeg altfor snart skal flytte fra. men, man må jo alltids gjøre det beste ut av situasjonen, og jeg får for det første være en del av vår fine organisasjons høyeste organ mellom landsmøtene, og jeg får også møtt en gjeng kjempeherlige mennesker. og, ikke minst får jeg igjen sagt hei til mitt fine oslo. så, joda, dette blir absolutt ei bra helg, det også.
denne uka har for det meste gått med til små flytteforberedelser, og fine mennesker. det er fortsatt så uforståelig at vi alle skal dra hvert til vårt veldig, veldig snart; to av de fineste vennene som eksisterer (julie og torunn) har jeg allerede måttet ta avskjed med, siden de reiser før jeg er hjemme igjen fra oslo. det kalles stor klump i halsen og hjertesmerte.
jeg lover å skrive igjen snart, enten når jeg sitter og har ingenting å gjøre på hotellet i oslo i morra kveld, eller når jeg er hjemme igjen, og er i enda mer full gang med flytteforberedelser.

hei, verden, sånn litt.

selvom jeg ikkeikkeikke har tid til å skrive noe som helst, måtte verden bare få litt oppmerksomhet, fordi den er så fin. i dag er den fin, i går var den fin, og den har egentlig vært generelt fin lenge. og det har gjort at min verdensbabling har blitt en smule nedprioritert. men, uansett; nå sier jeg endelig hei igjen, og jeg føler meg pliktoppfyllende, eller kontrollerende, eller et eller annet. jeg har ikke strukturerte tanker i dag. kanskje fordi dette har vært en utrolig nydelig og vårlig dag. våren gir meg alltid inspirasjon til å gjøre massemasse, og helst alt på en gang. og derfor, selv om jeg egentlig skulle sovet, for å være sånn omtrent i stand til å gjennomføre morradagens nynorskheldagsprøve, så sitter jeg her, og prøver å få ut noe av all min energiske babling. jeg har sett alice i wonderland i dag! sånn for å være konkret. med noen av verdens vakreste mennesker; tina, julie, hanne, jonas, elin og ane marthe. med stortstortstort smilefjes og hjerte og alt som er fint, egentlig. ohoi. og etterpå var vi fontenesittende, bunnprisvandrende, og generelt overaltbablende. kan du tenke deg noe herligere? nei, tviler. høhø, jeg har ikke noe å si som egentlig interesserer verden. jeg tror jeg sier god natt, med et håp om at alle finner verden like vakker som det jeg gjør.

det er vår, og man har massevis av fredagsfølelse

er ikke det fint, vel? selv om det fortsatt ligger snø langs veikantene, og man av og til må tråkke over gigantsnøhauger som bare ligger der, er det likevel vår. det er likevel slik at man kan puste inn den friske vårlufta, føle at sommeren nærmer, nærmer, nærmer seg. og det er så herlig, herlig, herlig. man kan gå lenge, lenge ute uten å bli kald; det har julie og jeg praktisert i dag. i tillegg har vi inviet påska med julies første og mitt mangeende freiapåskeeggilillakartong, siden vi begge hadde massevis av fin fredagsfølelse i dag, og siden morradagens fredag innebærer påske, passa det utrolig fint. enig? fint; enighet varer lengst. sånn til sammen tror jeg vi gikk ute og skravla hull i hodet på verden og oss selv i to timer. vi gikk til vår alles kjære og søte barnehage, hvor vi satt på den minnerike kyllingdissa og spiste påskeegg og drakk iste. kan verden bli vakrere? jeg fører kvelden inn i hjerneinnebygde vakkerhetsminnebokting. egentlig har jeg lovet meg selv at jeg skal være flink og legge meg tidlig i kveld; få massevis av den etterlengtede søvnen som diverse gymøktplanskriving og matteprøvepugging har tatt en del av i det siste, men jeg føler meg ikke trøtt i det heletatt. typisk. jeg tror egentlig det bare er vårlig og påskelig. og det likes jo. hør på snow patrol og ønsk våren, påska og verdens vakkerhet velkommen.