oslosommer

og der var denne fantastiske sommeren nesten over. men, heldigvis bare nesten. nesten. i dag er første ordentlige dagen hjemme på lille, fine sunndalsøra i løpet av hele sommer; forrige gang jeg var hjemme (for litt over ei uke siden) rakk jeg egentlig bare å sove, sove og sove, og å feire familieselskap. så, det er først nå jeg rekker å virkelig nyte å være hjemme på mitt kjære hjemsted, som jeg nå virkelig innser at jeg kommer til å savne utrolig, utrolig mye når jeg om under to uker flytter for godt.

så, hva får meg til å kalle denne sommeren så fantastisk når jeg gnåler sånn om mitt hjemmesavn? jo, denne oslo- og leirsommeren har vært så utrolig full av inntrykk. jeg har opplevd så fantastisk mye, og alt er egentlig ganske så ubeskrivelig. og hvorfor har jeg ikke skrevet blogg, som jeg lovte at jeg skulle? jeg aner ikke. jeg har virkelig ingen god unnskyldning, ingen unnskyldning i det hele tatt, egentlig. det eneste jeg kan si, er at tida har gått så ekstremt fort; jeg har nesten ikke rukket å tenke. helt utrolig. og, siden det har skjedd så mye, har dessverre ikke blogging stått øverst på prioriteringslista. beklager så meget. det skal bli bedre, jeg lover, høhøhø.

ok, supereffektiv oppsummering:
den første måneden bestod av fantastiske oslo. jeg trodde aldri, aldri jeg kom til å bli så glad i oslo som jeg faktisk har blitt. jeg trodde heller aldri jeg kom til å bli så glad i, og ikke minst fascinert av, min kjære sommerjobb som jeg ble; adaptor i mitt hjerte. jeg skal absolutt ikke skrive noe langt foredrag om alle mine spennende og varierte arbeidsoppgaver, det holder nok bare å si at jeg gledet meg til å gå på jobb hver eneste dag, og at jeg gjerne skulle blitt der en evighet eller ti. jeg bodde i en superfin leilighet (sammen med en svært stille, men absolutt hyggelig samboer, sindre), ikke langt fra sentrum. følte meg hjemme der med en eneste gang! var utrolig fint å ha et (nesten) helt eget hjem i en måned, hvor jeg (nesten) kunne gjøre akkurat som jeg ville, og hvor (nesten) ingen blandet seg borti hvordan jeg levde livet mitt. fantastisk! jeg fikk besøk av utrolig mange fantastiske mennesker i løpet av sommeren, så jeg trengte aldri å føle meg alene. både elin, ellinor, natalie og isabel beæret meg med sitt herlige nærvær i løpet denne fine julimåneden. selvfølgelig satte de forferdelige, tragiske, uforståelige hendelsene tjueandre juli et utrolig preg på både meg og på tilværelsen. jeg kunne skrevet mange, mange blogginnlegg om dette, men alt er egentlig sagt, alle ord er brukt minst tusen ganger. det eneste jeg kan gjøre, er å uttrykke min store, store sorg, og dype, dype, dype medfølelse. jeg sender fortsatt mange, mange tanker til ofrene og deres pårørende hver eneste dag. det fineste med å være i oslo disse fæle og utrolig stille dagene, var at jeg fikk overvære den vakre markeringa på rådhusplassen mandagen etter. virkelig en stor, stor opplevelse; tenk, så utrolig mange mennesker samlet på ett sted, alle i sympati.
like etter den fantastiske oslomåneden som ga meg så utrolig mye, var det å sette kursen for fantastiske hurdal, og unguke, arrangert av blindeforbundets barne- og ungdomsavdeling. der var omtrent sytti mennesker (deltagere, ledsagere og arrangører) samlet til en unik uke med massevis av spennende aktiviteter, og ikke minst til genialt sosialt samvær. tror aldri jeg har opplevd ei uke som har gått så fort noen gang! uka kan rett og slett ikke beskrives; skulle gjerne ha opplevd den igjen, igjen, igjen og ijgen. alle folka, og ikke minst stemninga, har etterlatt et ekstremt savn inni hjertet mitt. etterpå fulgte to supereffektive dager hjemme, før det bar avgårde tilbake til oslo, og norsk lyd- og blindeskriftbiblioteks uforglemmelige skriveleir. en så fantastisk opplevelse, med en så utrolig gjeng skal man virkelig lete lenge etter! så utrolig mange inntrykk er dypt plassert i hjertet mitt, og de kommer aldri til å forsvinne derfra, jeg er helt, helt sikker. både alle leirens deltagere, ledsagere, kursholdere og sjefer er unike sjeler, som det ikke finnes maken til i hele den store, vide verden. det ble skrevet så utrolig mange herlige, rørende og magiske tekster i løpet av uka, og jeg er sikker på at årets skriveleirlydbok (som ble lest inn i nlbs studio på lørdag) kommer til å bli en av de absolutt beste! så, i går bar det endelig hjemover. selv om disse seks ukene har vært helt unike, var det utrolig herlig å være hjemme igjen, og vite at jeg ikke skal tilbake til oslo før om fem dager (høhø). i dag har jeg unnagjort det første av bømloshoppinga, med mamma, elin og mona; fikk kjøpt to supersøte sengesett, håndklær, kopp og skål, duker og gulvteppe, te og litt mer, det meste lilla og/eller blomstrete. blir nok utrolig fint. jeg kjenner egentlig at jeg gleder meg litt til å innrede rommet mitt der nede. at flytting nærmer seg med sånne gigantstormskritt er både utrolig spennende og en stor smule skummelt. jeg synes det er så utrolig rart at jeg, når sunndalsskoleåret starter på torsdag, verken skal begynne på barne- ungdoms- eller videregåendeskolen. det gikk skikkelig opp for meg at jeg virkelig er ferdig med det trygge, skjermede tettstedlivet mitt da jeg vandra rundt og "nøt øra" med elin og mona, og de snakket om skolesaker og skoleturer og skolestart. herregud, jeg skal langt bort. helt bort til en ny tilværelse. en helt ny og ukjent tilværelse. gud, jeg er blitt stor. stor! jeg er jo ikke stor! hjelp!

ok, jeg lover å skrive snart igjen. jeg må jo virkelig øve meg. hei, smil!