hvordan verden glemte at tida ikke trenger å gå så fort.

eller kanskje den bare ignorerte. den har i hvert fall bestemt seg for at sommerferien er over i overimorra. teoretisk sett i morra, men det tenker man ikke på, fordi man ikke liker teori i dag.

jeg har vært i genialistiskeste sverige med nydelige us-mennesker som det virkelig ikke kan finnes maken til i hele den store, fascinerende verden. hvor utrolig heldig er ikke jeg som kan reise som møteobservatør til et slikt koselig sted, og til og med få muligheten til å bli kjent med alle de sjarmerende? klisjeéisk nok savnes det. det savnes masse. i sverige kunne man gå på butikken og kjøpe superbillig godteri, man kunne spille kort til man måtte gå å legge seg for å være sikker på ikke å sovne under møtet dagen etter, man kunne spise eggerøre og bacon til frokost hver morgen, man kunne utvikle gigantiske mengder interner, man kunne vandre i koselige gater med sjarmerende lyskryss, man kunne nyte å være på et slikt herlig sted med slike fantastiske mennesker. tenk deg noe finere?

i dag har man feira en altforaltfor sein hannebursdag, man har vandra langs elva med julie, og man har vært pittelitt konstruktiv. i morra blir det forhåpentligvis bading og nyting av aller siste feriedag med de herligste menneskene.