nesten, nesten jul.

og det er så sinnsjukt herlig. det er nesten flaut å si det, men selv om jeg er blitt atten og liksom voksen og alt det der, så er jeg akkurat like spendt på gavene som kommer til å ligge under treet om bare førtiåtte timer i år som jeg har vært i alle, alle år.
i dag skal det spises sosialistisk nissegrøt med vårt lille, supersøte su-lokallag. julegrøt med nisselue og verdens søteste folk må liksom til for at julestemninga skal komme for fullt.
og så kan lillejulaften bare komme. med julepynting av hele huset, tradisjonell jule-tv, familie og masse forventning.
og så julaften. vakkert, vakkert, vakkert.

desember.

desember må være noe av det vakreste som finnes. desember er en måned for alle er glade i hverandre og selv om alle stresserstresserstresser rundt for å rekke å gjøre alt de skal fordi alt skjer i desember, rekker man som regel å tenke at dette må være den vakreste tida på året, og at det snartsnartsnart er jul. er ikke det fint, vel?

jeg tror dette har utviklet seg til å bli en veldig "alt er kjempefint og positivt og bare vakkert-blogg", og det er nok fordi jeg som regel bare skriver blogg når jeg er i humør til å se verden på den måten som gjør den aller søtest. jeg har ikke helt bestemt meg for om jeg vil prøve å gjøre noe med det, å vise verden (den verden som forsåvidt egentlig ikke leser her) at min verden heller ikke alltid er en rosa boble av bare fine ting. men, som sagt; jeg vet ikke. jeg må tenke litt over bloggstruktureringa, fordi jeg nemlig har lovet meg selv litt at jeg skal vende tilbake til bloggen. etter fire måneder, liksom.

og sånn fordi jeg ikke fant en fancy og fascinerende avslutning på dette første blogginnlegget på fire måneder;
god natt, fine verden.